Kidnappere på nettet!
Inbrudd på skolen!
(översättning Inge Ulrik Gundersen)
(Obs! Jag har använt svenska Ö i texten ... /Lena)
Kapittel 28
Neste kveld sitter Tommy og Flisa tause på bussen etter at de har sneket seg hjemmefra. Klokka er kvart over ti, og det er den tjuende februar. Det er snart vinterferie. Tommy skal vaere hjemme i ferien. Flisa skal til Sälen med foreldrene sine og stå på ski.
De går av bussen nedenfor Blåskogen. Flisa har med seg en hvit plastboks med en lommelykt og to Snickers. Tommy har mobiltelefonen til moren sin i jakkelomma.
De går den öde veien opp til parkeringsplassen. De puster tungt på vei opp den bratte bakken. Parkeringsplassen er tom. "Det er best vi gjemmer oss," sier Tommy. "Vi setter oss bak buskene og venter."
Tommy ser på klokka. Fem på elleve. De spiser hver sin Snickers medn de venter i stillhet.
"Jag er törst," sier Flisa. "Hysj!" sier Tommy, som har hört en svak motorlyd.
En svart Volvo ruller inn på parkeringsplassen. Den tar et par runder rundt plassen för den stopper i den ene enden og motoren slås av. Tommy og Flisa ser to personer gå ut av bilen og tenne hver sin sigarett. De ser glörne som beveger seg i mörket. Opp og ned. Opp och ned. Da mennene er ferdige med å röyke, setter de seg i bilen igjen. Det er kaldt ute, og Tommy og Flisa fryser faelt der de sitter i den våte snöen.
Etter en god stund hörer de lyden av nok en motor. En mörk kassevogn svinger inn på parkeringsplassen. Tommy og Flisa holder pusten. "Det er sikkert Sven," hvisker Tommy. "Det er nok den kassevogna de brukte under innbruddet."
Kassevogna kjörer sakte over parkeringsplassen og stopper ved siden av Volvoen.. Tommy og Flisa ser Sven Söderberg komme ut av kassevogna sammen med tre andre menn. De to i Volvoen har også gått ut av bilen.
En av mennene åpner döra til kassevogna, og Tommy og Flisa ser at de begynner å lempe pappesker over i Volvoen. "Det er sikkert projektoren og datamaskinene fra skolen," hvisker Flisa. Tommy nikker.
De ser på mens varene bytter eier. Mannen som kjörte Volvoen, trekker en konvolutt opp fra innerlomma og gir den til Sven Söderberg, som åpner den og teller pengene med det samme. Deretter putter han den i jakkelomma.
"Lurer på hvor mye han fikk," hvisker Tommy. Da handelen er unnagjort, blir de fem mennene stående og röyke. Som en slags avslutning på en vellykket handel.
"Lurer på hvor Annika og Mats er?" hvisker Flisa. "Annika er vel hjemme og venter på Sven. Nå har han råd til å kjöpe enda et halskjede til henne. Og Mats kan vel ikke vaere her," sier Tommy. "Han er jo död."
De ser at mennene går tilbake til bilene sine. Da skjer det som ikke måtte skje.
Tommy skvetter idet mobilen i lomma hans ringer höyt og tydelig i den stille natta.. Ringingen höres over hele parkeringsplassen.
"Slå den av!" freser Flisa. Men det er for sent. De er oppdaget. De hörer tunge, löpende skritt som kommer mot dem over parkeringsplassen. "Ta dem, for helvete!"
"Löp Flisa!" roper Tommy. De kommer seg kjapt på beina og styrter av gårde inn i den mörke skogen. Tommy kjenner greinene piske i ansiktet. Han er livredd, og han hörer av de sinte stemmene kommer naermere og naermere.
"Det er to små drittunger," hörer han noen rope. "To små drittunger som spionerer på oss. Få tak i dem og gi dem juling!"
Tommy får krampe i magen. Han vil ikke bli begravd her i Blåskogen ved siden av Mats og Flisa. Han löper det han klarer, og hörer Flisa puste ham i nakken.
"Ring politiet," roper Flisa, "Ring politiet!" Tommy skjönner ikke hvordan det skal gå for seg. Han kan jo ikke stoppe her, ta fram telefonen og ringe politiet med tyver og mordere i haelene.
De fortsetter og löpe. Til slutt kommer de ned til ett vann. De fortsetter bort en liten vei. For sen skjönner de at de har gått feil. Foran dem på veien står et höyt gjerde. Skrittene bak dem kommer stadig naermere.
|